Klassifisering av storfe og småfe

Klassifisering av storfe  #

Klassifiseringsreglene for storfe følger i utgangspunktet EU-kommisjonens forordning nr. 1208/81. I 2011 ble det innført automatisk kategorisering av storfe ut fra kjønn og alder, informasjon som hentes fra Husdyrregisteret. Dataene tilgjengeliggjøres på klassifiseringsterminalen idet slaktet klassifiseres. Det gamle systemet, basert på visuell bedømmelse av ytre kjennetegn, blir brukt som reservesystem. 

Klassifisering av småfe  #

Klassifiseringsreglene for småfe (sau, geit) følger i utgangspunktet EU-kommisjonens forordning nr. 1208/81. I 2011 ble det innført automatisk kategorisering av småfe (f.eks. lam, ungsau, sau, geit, kje) ut fra kjønn og alder som hentes fra Husdyrregisteret. Dataene tilgjengeliggjøres på klassifiseringsterminalen idet slaktet klassifiseres. Det gamle systemet, basert på visuell bedømmelse av ytre kjennetegn, blir brukt som reservesystem. 

Lengdemåling #

Ved klassifisering med lengdemåling legges objektiv informasjon til grunn. I 2019 gikk norsk kjøttbransje over fra subjektiv til objektiv klassefastsettelse for storfe basert på lengdemåling av slakteskrotten. Systemet bygger fortsatt på EUROP-systemet. Fra høsten 2019 ble alle reinsdyrslakt klassifisert ut fra lengdemåling på tilsvarende måte, og i 2024 ble lengdemåling også innført for småfe. Fettgruppebestemmelse gjøres fortsatt manuelt av en godkjent klassifisør. 

K-faktor #

Klassen (for kjøttsetting) blir beregnet på basis av et lengdemålingssystem. Klassifisørene måler lengden på alle slakt. Ut fra vekt og lengde beregnes K-faktor, etter formelen 

K-faktor= 10^6∙vekt [kg]/(lengde [cm]^3 ) 

K-faktor (g/l) er et densitetsmål/tetthetsmål, dvs. et uttrykk for gjennomsnittlig vekt av et bestemt volum, og tilsvarer BMI (body mass index) som brukes på mennesker. K-faktor er helt sentral når det gjelder klassefastsettelse. For storfe har dårligste slaktene en K-faktor på under 20 g/l, mens slaktene med høyest K-faktor kan ha over 60 g/l. 

Mer om lengdemåling #

Klassifisering med lengdemåling har gitt svært gode resultater når det gjelder å klassifisere i henhold til EUROP-skalaen. Klassifiseringsutvalget tok sin beslutning om å innføre klassifisering med lengde­måling for storfe og småfe fordi den har vist seg å forbedre klassifiseringen, og er den hittil beste metoden vi har for å klassifisere slaktene på en objektiv, dokumenterbar, robust og rettferdig måte. 

På slakteriet blir slaktet veid og lengdemålt med laser. Som sikkerhet for at lengdemålingen gjøres riktig på hvert enkelt slakt, og også for å kunne oppdage eventuelle andre feil, blir hvert slakt fotografert så man har dokumentasjon. Det er mulig for produsenten å få se bildet av slaktet eller få det vurdert av Animalias klassifisører dersom det er uklarheter rundt klassifiseringen. 

Likningen for beregning av klasse #

Slaktene får beregnet klassen ved hjelp av en likning der data fra Husdyrregisteret, slaktevekt og lengdemåling inngår. 

Storfe #

For storfe er det to likninger, en for hvert kjønn. Husdyrregisteret gir informasjon om alder i antall dager og kjønn, som omgjøres til slaktekategori (Ung okse, Ku, Kalv osv), i tillegg informasjon om rase. Følgende rasegrupper inngår i beregningen:

Småfe #

For småfe benyttes også data fra Husdyrregisteret. Det er to likninger, én for lam, dielam og kje, og én for øvrige kategorier (voksne dyr). Her inngår også slaktevekt, og fettgruppe (satt av klassifisør) i tillegg til lengdemåling for å sette klassen. 

Klassen regnes ut med to desimaler og rundes av til nærmeste hele tall i tråd med EUROP-skalaen. I beregningen er det slaktets K-faktor og rasegruppe som betyr mest for klassesettingen.