GP7-instrumentet

Produktinformasjon #

Hennessy Grading Probe, HGP er produsert av Hennessy Grading Systems Ltd, Auckland, New Zealand. GP-instrumentet er et sonde-målingsinstrument. Tallet i etterkant av bokstavene GP referer seg til versjonsnummeret. Versjon 7 ble lansert i Norge i februar 2007. Norsk forhandler er Mettler Toledo, Ulvenveien 92B, N - 0581 OSLO.

Fra og med 2010 er GP7 den eneste varianten av GP-instrumentet som er tillatt brukt i Norge.

Funksjonsprinsipp #

Målepistolen GP er et halvobjektivt måleinstrument for klassifisering av gris. Med halvobjektivt menes at instrumentet er avhengig av en operatør, dvs. en godkjent klassifisør.

GP-instrumentet er utformet som en pistol der løpet er et metallspyd, sonde. En skarp kniv med trekantet form, hvor de to like lange sidene som går ut fra spissen, har skjæreegg. Kniven festes til spissen av sonden og har som funksjon å snitte stikkoverflaten og lage en stikkbane gjennom slaktet. Knivens egger må alltid være skjerpede. Det er svært viktig for likebehandling av slaktene at kniven har denne formen, slik at stikkbanen  blir så lik som mulig fra gris til gris. Kniven skal ikke slipes mer enn at den beholder denne trekantede, likesidede formen.

Rett innenfor spissen av sonden sitter det et optisk øye som består av en lyskilde, en fotocelle og en lysabsorberende enhet. Instrumentet sender (emitterer) synlig lys mot stikkbanens overflate. Mengden reflektert lys til fotocellen i instrumentets øye avgjør om overflaten blir definert som kjøtt eller fett. 

Rundt metallsonden finnes to bevegelige, avfjærede målearmer. Disse bevegelige målearmene er inne i instrumentkassen koblet til et hullbånd, hvor avstanden mellom hullene på båndet alltid er like lange, 0,2 mm. Hullene i båndet er rektangulære. En leser som er koblet til mikroprosessoren teller hull i båndet og beregner øyets posisjon til enhver tid.

Rett bak kniven sitter ei rund kontaktplate, som skal ligge an mot slaktets overflate under måling. En målelinjal hjelper operatøren til å bestemme neste målepunkt.

Forbudet mot bruk av loddetinn/bly gjør at andre legeringer er benyttet ved fremstillingen av GP7.

Hva GP-instrumentet registrerer #

Ved klassifisering stikkes sonden inn i slaktet, i de definerte målepunktene. Sonden stikkes inn til maksimal dybde, 120mm. For GP7 er fotodioden programmert til å sende ut lys på utstikk hver 0.2mm. Reflektoren registrerer hvor mye lys som kastes tilbake. Lyse flater reflekterer mye lys og registreres som spekk, mørke flater reflekterer lite lys og registreres som kjøtt. I hvert snitt foretas det inntil 600 målinger, der hvert målepunkt blir definert som kjøtt, fett, svor eller luft avhengig av refleksjonsverdien. Ut fra disse registreringene bestemmes tykkelsen på spekklag og muskel. Svor defineres som fett. 

Datakommunikasjon #

GP7 kommuniserer med eksterne instrumenter via protokoll RS232. Overførte data blir utlagt med ASCII kode. Datastrengen som overføres kalles en SEKVENS. Hver sekvens har et nummer, SEKVENSNUMMER. GP-instrumentet øker sekvensnummeret med én (1) for hver vellykket måling. Når det gjelder RECORDTYPE benyttes 01 for datastreng fra GP2 (kun historisk) og 02 for datastreng fra GP7. Følgende data overføres i rekkefølge (posisjonsbasert tekststreng) :
 

Målenøyaktighet #

I sin dokumentasjon oppgir Hennessy at GP7 instrumentenes maksimale oppløselighet når det gjelder lengdemåling er 0,2 millimeter. Instrumentets display oppgir lengdemålet til nærmeste 0,2 millimeter. Hennessy oppgir videre at instrumentenes maksimale nøyaktighet er +/- 0,4 millimeter.

Teoretisk nøyaktighet #

Vi har følgende teoretiske måleverdier rundt testblokkenes måleverdier - alle måleverdier i millimeter (mm):

Praktisk målenøyaktighet #

Instrumentet avrunder måleverdien til nærmeste 0,2 millimeter. Hvis instrumentet har korrekte måleverdier under service, foregår fininnstilling av måleskalaen ved å justere startblokkens posisjon. Startblokken registrerer startpunktet for målingen. Flytting av startblokken forskyver hele måleskalaen. Startblokkens posisjon justeres ved hjelp av en skrue. Det vil derfor være begrenset hvor nøyaktig startblokkens posisjon kan korrigeres.
Tester gjennomført av Mettler Toledo og Animalia viser at det ikke er praktisk mulig å oppnå testresultater i henhold til teoretiske verdier. I våre tester fikk vi stabile måleverdier for måleverdiene 9,8 og 10,2 millimeter under de nevnte testene (100 % gjentaksgrad). Gjennomsnittlig måleverdi for den mellomliggende måleverdien 10,0 millimeter (masterblokk) var 9,88 millimeter.
Testing mot MASTER: Ut fra gjennomførte tester må en kalkulere inn et slingringsmonn for hver måleenhet vist i instrumentets display. Gjennom å teste mot måleverdi 9,8 og 10,2 oppnår vi en rimelig sikkerhet for at instrumentets måleskala er forventningsriktig. Dette er svært nær hva en kan oppnå gjennom kalibrering under service.