Miljøgifter i kjøtt og egg

Hvilken effekt miljøgifter har på helsa vår avhenger av hvor mye vi får i oss over tid, om vi får dem i oss via luft eller mat, og i hvilken grad de enkelte miljøgiftene kan være skadelige for helsa vår. Man vet også at det er faser i livet mennesker er ekstra følsomme for effekten av miljøgifter – dette gjelder særlig i fosterlivet og spedbarnsalder. 

Strengere tiltak for å unngå forurensning av miljøgifter #

Økt kunnskap om miljøgifter har medført at bruken av mange av disse er strengt regulert. Miljøgifter er ikke noe som tilsettes i maten, men som kommer ut i miljøet og dermed inn i mat og drikkevann. Lovverk, reguleringer, politiske tiltak, forskning og overvåking er nødvendig for å unngå helseskader som skyldes miljøgifter. Blant annet er bly fjernet fra bensin og sprøytegiften DDT er forbudt i Norge. 

EU setter krav til nasjonale kontrollplaner for overvåkning av de stoffene som det er bestemt grenseverdier for i maten. Mattilsynet analyserer derfor årlig matvarer for utvalgte stoffer for å kontrollere at innholdet er innenfor disse grenseverdiene. I tillegg kartlegger de innholdet av stoffer det ikke er satt grenseverdier. 

Det er trygt å spise norsk kjøtt og egg #

I Norge er mat hovedkilden til mange av miljøgiftene vi eksponeres for, men også luft, drikkevann og andre produkter som kosmetikk, plast og impregneringsmidler er kjente kilder. De miljøgiftene som det er mest fokus på i forbindelse med mat, er PFAS, dioksiner og PCB. Innholdet av disse miljøgiftene i maten kan reduseres ved tiltak som å begrense bruken av plantevernmidler som inneholder disse stoffene, og sikre trygge fôrråvarer. 

Mattilsynet overvåker og kontrollerer at innholdet av miljøgifter i mat og drikke ligger under grenseverdiene, slik at mattryggheten og folkehelsa blir ivaretatt. Mellom 2020 og 2023 gjennomførte Animalia i samarbeid med KLF, Nortura SA, Matprat, Universitetet i Oslo og Mattilsynet flere analyseprosjekter hvor tungmetaller, dioksiner, PCB og PFAS ble undersøkt i norske kjøttråvarer fra svin, storfe og lam. Disse resultatene viste generelt lave nivåer av disse miljøgiftene, og verdiene ble vurdert som ikke bekymringsverdig (se tabell 1).  

Tabell 1: Innhold av enkelte miljøgifter i et utvalg av kjøtt fra storfe, lam og svin. 

Kilde: Animalia/Eurofins, www.lovdata.no  *Grenseverdi ikke oppgitt for kjøtt i forskriften. **Limit of quantification, LOQ. 

Ulike kilder gjennom livet #

Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, gjør vurderinger av matens innhold og befolkningens inntak av miljøgifter på oppdrag for Mattilsynet. Rapporten «Fisk i norsk kosthold - nytte- og risikovurdering» (2022), viste at hovedkildene for PFAS, dioksiner (PCDD/F)og dioksinliknenden PCB (DL-PCB), varierer gjennom livet og at andelen som kommer fra fisk ligger mellom 20 og 40 prosent for de ulike aldersgruppene. Tilsvarende tall for kjøtt er mellom 6 og 24 prosent for de ulike aldersgruppene. 

Kilder til dioksiner, dioksinliknende PCBer og metylkvikksølv #

Rapporten viser at fisk er den største kilden til dioksiner og DL-PCB i de ulike aldersgruppene. For de minste og eldste aldersgruppene bidrar fisk med henholdsvis 33 og 39 prosent. Meieri utgjør også en vesentlig kilde for de yngre (figur 1). Mellom 6,2 og 16 prosent av disse miljøgiftene kommer fra kjtt, mens egg bidrar med mellom 2,9 og 3,6 prosent.

Ifølge rapporten overskrider 96 prosent av befolkningen tålegrensen for dioksiner og DL- PCBer med dagens fiskeinntak. VKM uttaler at det er flere kilder til disse miljøgiftene i norsk kosthold og at en økning i fisk sannsynlig vil føre til lavere eksponering fra andre kilder.  

I tillegg vurderte VKM inntaket av metylkvikksølv og fant at 4 prosent av befolkningen overskrider tålegrensen. De konkluderte med at risikoen ved dagens inntak i befolkningen er lav.

Kilder til PFAS #

De siste årene har det vært en økt interesse knyttet til menneskers eksponering for per – og polyfluoralkylstoffer (PFAS). Det finnes i dag over 10 000 kjente PFAS, og for de fleste av disse har man lite kunnskap. De mest undersøkte PFASene er PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) har satt grenseverdier for innholdet av disse fire PFASene i matvarer som kjøtt, egg, fisk og annen sjømat. De har også satt en tålegrense (TWI) på 4,4 nanogram per kg kroppsvekt per uke. Med tålegrense mener man den mengden man kan få i seg per uke gjennom livet uten at dette gir risiko for helseskader.

Som miljøgifter generelt, er det mat og drikke som er de største kildene til PFAS. Disse stoffene blir blant annet brukt i stekepanner, kosmetikk, tekstiler, plantevernmidler og maling. VKMs rapport fant at de største kildene til PFAS i norsk kosthold er fisk for alle aldersgrupper (se figur 2), tett etterfulgt av frukt og grønnsaker. Fisk bidrar med mellom 31 og 42 prosent, mens PFAS fra frukt og grønnsaker utgjør mellom 17 og 33 prosent. Rapporten viser at PFAS fra kjøtt utgjør mellom 4,4 og 24 prosent, og mellom 13 og 19 prosent kommer fra egg.

Rapporten finner at andelen av befolkningen som overskrider tålegrensen for PFAS i ulike aldersgrupper er mellom 44 og 100 prosent. Mer enn 95 prosent av barn ≤4 år overskrider i dag denne grensen. Den voksne befolkningen har en gjennomsnittlig estimert PFAS-eksponering som er 1,7 ganger høyere enn tålegrensen ved dagens fiskeinntak. 86 prosent av denne gruppa ligger over tålegrensen. Økt inntak av fisk opp mot den øvre delen av anbefalt inntak (450 g/uke) vil føre til en økning i andelen som overskrider tålegrensen ifølge rapporten, slik at alle voksne vil ligge over denne grensen. VKM skriver at disse beregningene indikerer at deler av befolkningen er i risiko for å få redusert immunrespons som følge av PFAS.

Nytte- og risikovurdering #

VKM har konkludert med at fordelene med å øke fiskeinntaket til det anbefalte nivået (300-450 g/uke) veier opp for de negative helserisikoene for alle aldersgrupper. Nytte – og risikovurderingen er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom fiskeinntak og helseutfall, slik som hjerte – og karsykdommer, dødelighet, nevrologisk utvikling hos barn, fedme, diabetes tye 2 m.fl. I sum finner de at alle aldersgrupper vil være tjent med å øke inntaket av fisk selv om nesten alle gruppene vil overstige tålegrensen for miljøgiftene de har vurdert. VKM har ikke beregnet i hvilken grad disse helseutfallene bidrar til sykdomsbyrden i Norge, og uttaler at til tross for at et lavere fiskeinntak vil føre til en viss reduksjon i eksponeringen for de miljøgiftene de har undersøkt, vil et lavere fiskeinntak allikevel ikke være tilstrekkelig til å få inntaket under tålegrensen. 

Eksponering av miljøgifter fra mat varierer fra person til person avhengig av kostholdet. VKMs vurdering om at helsegevinsten av økt fiskeinntak veier opp for de negative utfallene med tanke på miljøgifter, er utfordret fra flere. Kritikken begrunnes i at befolkningens eksponering allerede er for høy, og at fisk er den største kilden for flere av disse miljøgiftene. De yngste aldersgruppene vil eksponeres over lang tid og miljøgiftene vil med det hope seg opp og øke risikoen for negative helseeffekter (se faktaboks). I tillegg kan miljøgifter overføres fra en generasjon ved at fosteret blir eksponert via morkaken og at det kan overføres fra mor til barn ved amming.  

PFAS i fôr #

Fôr kan være en kilde til miljøgifter i animalske matvarer. Derfor er det også satt grenseverdier for uønskede stoffer i fôrvarer gjennom EØS-regelverk. Klimaendringer kan føre til økt nedbør, høyere temperaturer og andre hendelser, noe som kan endre innholdet, spredning eller føre til opphopning av blant annet mytotoksiner, dioksiner og PCB. Ulike dyrearter har ulik grad av sensitivitet for uønskede stoffer, slik at bruk av fôrressurser kan tilpasses de ulike dyreartene. 

Derfor overvåker og kartlegger Mattilsynet også innholdet av uønskede stoffer i fôrvarer.

Behov for mer kunnskap om innholdet av miljøgifter i mat og miljø #

Det er behov for mer kunnskap om innholdet av miljøgifter, som PFAS, i mat og hvilken risiko de utgjør for norsk matproduksjon. I dag har vi begrenset data på norske matvarer, og ofte brukes internasjonale data når inntaket av miljøgifter hos den norske befolkningen skal vurderes. Animalia deltar i prosjektet PFARM (PFAS in Agriculture: Risks and Mitigation), som skal undersøke innholdet av over 100 ulike PFAS i både fôr, korn, grønnsaker og husdyrprodukter. Det er Norsk institutt for vannforskning, NIVA, som er prosjekteier.