Smittevern for geit

Dette gode utgangspunktet er ingen selvfølge. Det må beskyttes – hver dag, i hver besetning.

Hvorfor er smittevern så viktig? #

Sykdommer som besetninger er fri for må stoppes ved godt smittevern. Dette er gårdens skjold mot reintroduksjon av sykdommene vi har utryddet i Friskere geiter-prosjektet, som ble gjennomført i perioden 2001-2014.

De tre kroniske smittsomme sykdommene vi bekjempet - CAE, byllesjuke og paratuberkulose

• førte til lidelse for dyra og er uhelbredelige
• førte til produksjonstap og omdømmerisiko
• kan kreve ny sanering dersom de blir reintrodusert i flokken

Smittestoffene kan ligge skjult i årevis før symptomer opptrer. Dyr kan være friske smittebærere, og smitte kan spres uten at du merker det.

Det er dyreeiers ansvar at smittevernet i besetningen fungerer – til enhver tid.

De viktigste smitteveiene #

Risikoen for å få inn smitte i en geitebesetning er i hovedsak knyttet til:

1. Livdyrkontakt
   • kjøp eller flytting av livdyr
   • kontakt med andre besetninger (inkl. sau)
2. Persontrafikk
   • besøkende i fjøset
   • veterinærer, rådgivere, servicepersonell
3. Utstyr, klær og fottøy
   • som har vært i kontakt med andre dyr eller fjøs

Slik beskytter du flokken din – 10 enkle hovedprinsipp #

1. Ha en fungerende smittesluse

Alle besøkende skal:

• bruke smitteslusa
• skifte til besetningens klær og sko
• vaske hender

Dette gjelder alle – også naboer og «kjente».
Les mer om smittesluse (INN MED LENKE TIL RIKTIG SIDE HER)

2. Still krav til besøkende

• Kun rent og desinfisert utstyr inn i fjøset
• Engangsutstyr brukes kun på ett dyr
• Kjæledyr har ikke adgang til fjøset

Lær mer om generelt smittevern på gården Smittevern på gård (animalia.no) -(INN MED LENKE TIL RIKTIG SIDE HER)

3. Overvåk og kjenn status på Friskere geiter-sjukdommene

• CAE
• Byllesjuke
• Paratuberkulose

Geitemelksbesetninger/Melkegeitbesetninger som leverer melk til Tine overvåkes per 2026 med tankmelk 4-5 ganger per år. 

Andre typer geitehold må selv sende inn prøve for å få en status på flokken og for å dokumentere status ved salg av dyr.

4. Vær våken og reagér raskt på tegn til smittsom sykdom

Kjenn til symptomer på CAE, byllesjuke og paratuberkulose.

• Isoler dyr med byller, be veterinær sende inn prøve (blodprøve og prøve av byllen)
• CAE – ofte lite tegn og diffust: avmagring, hevelser ledd, balanseproblemer/forvirring
• Paratuberkulose: diffust, nedgang ytelse, avmagring

Se mer om symptomer på Friskere geiter-sykdommene i dette webinaret (link) (youtube.com)

Vær også oppmerksom på tegn til andre smittsomme sykdommer slik som økt dødelighet, nedsatt produksjon, kastinger eller mange halte dyr. 

5. Begrens livdyrkontakt

• Unngå livdyrkjøp så langt det er mulig
• Bruk semin fremfor innkjøp av dyr
• Kjøp kun dyr med dokumentert helsestatus
• Sau kan ha byllesjuke – begrens kontakt med sau

Husk hovedregelen: En livdyrkjøper er ingen livdyrselger.

6. Følg regelverket for livdyrforflytning

• Hunndyr skal i utgangspunktet ikke flyttes mellom besetninger
• Flytting av bukker krever dokumentasjon
• Egenerklæring og veterinærattest skal alltid følge dyret
• Krav til testing for CAE (alle) og paratuberkulose (enkelte områder)

Mer om regler rundt kjøp og salg av geit på mattilsynet.no og i dette webinaret (link) (youtube.com)

7. Sørg for god hygiene i det daglige (intern biosikkerhet)

• Rengjøring før desinfeksjon
• God håndhygiene hos alle røktere
• Reine binger, båser og gangarealer

8. Beskytt kjeene ekstra

• Bruk ikke tankmelk til påsettkje 

9. Vær ekstra forsiktig etter utenlandsopphold

• Minst 48 timers karenstid
• 72 timer etter opphold i land med munn- og klauvsjuke

10.  Lag en god smittevernplan for gården

Punktene over oppsummeres i gårdens smittevernplan. 

Alle husdyrhold skal ha en skriftlig smittevernplan som oppdateres årlig. Bruk gjerne veterinær eller rådgiver som sparringspartner.