Dette ville vi finne ut #

Avvikene kjennetegnes av unormal blek farge, svært løs muskelstruktur, myk konsistens og økt drypptap – gjerne i kombinasjon med lav pH. Dette gjør videre foredling krevende, eksempelvis for kokt skinke og spekeskinke, siden lav pH og redusert vannbinding gir smuldrete produkter og skiver som faller fra hverandre. Resultatet er økt svinn og store økonomiske tap.

Symptomene har klare likhetstrekk med PSE‑kjøtt, hvis utbredelse kan øke og symptomene forverres i slakt fra griser som har en mutasjon i det såkalte halotan-genet. Halotangenet ble avlet bort i norske griser på 90-tallet. Derfor kalles de gjerne PSE-liknende kvalitetsavvik - det finnes lite nyere dokumentasjon om hyppigheten av slike avvik, og håndteringen i verdikjeden er ulik siden bevisstheten rundt problematikken varierer.

Selv om EG‑prosjektet ikke fikk identifisert én entydig årsak, ga resultatene viktig informasjon og retning til videre arbeid. De har bidratt til bevisstgjøring gjennom hele verdikjeden. Kunnskap om genetiske risikofaktorer for kjøttkvalitet har nytteverdi innen avl, siden funn i prosjektet viser at norske slaktegriser har gener koblet til avvikende kjøttkvalitet.