Tilleggskrav for storfe

Tilleggskravene for storfe gjelder også jak og bison.

Tilleggskrav levende storfe #

Gjelder fra 22.03.2013

For å redusere risiko for å få inn dyresjukdommer som sprer seg med insekter, skal import av livdyr skje i insektfri periode, 1. november til 1. april. Utover dette stilles ikke krav om testing for Schmallenbergvirus.

Offentlige krav skal alltid være oppfylt. Der er derfor viktig å kontakte Mattilsynet for å få informasjon om blant annet registrering, dyrehelsemessige betingelser og godkjenning av offentlig isolat.

Dersom man velger å importere livdyr, forutsettes det at importør tar kontakt med KOORIMP på forhånd slik at KOORIMP kan vurdere helsestatus i eksportbesetningen. Her finner du minimumskrav ved import av levende storfe. Fullstendig oversikt over tilleggskrav vil bli utarbeidet etter at KOORIMP har vurdert dyrehelsesituasjonen i avsenderlandet og eksportbesetningen.

Eksportbesetningen #

Dyr skal ikke importeres fra besetninger som selv har importert levende dyr.
Eksportbesetningen skal ikke vaksinere mot paratuberkulose eller ringorm.
De ti eldste dyra i eksportbesetningen skal være undersøkt for paratuberkulose ved dyrkning av avføring med avlesning tidligst etter fire måneder; eller blodprøve. Resultatet skal være negativt. Dersom mordyret fremdeles er en del av besetningen, skal hun inngå i testgruppen. Ta kontakt med KOORIMP hvis du ønsker mer informasjon om testing for paratuberkulose.
Eksportbesetning skal ikke ha vist symptomer på ringorm de siste 3 årene. Det skal heller ikke være vaksinert mot ringorm de siste 3 årene.
Eksportbesetning skal ikke ha kjent forekomst av smittsom klauvlidelse (digital dermatitt) eller besnoitiosis.

Krav til eksportdyr #

Dyrene skal være født i eksportlandet.

Eksportdyrene skal de siste 30 dager før sending isoleres og undersøkes med negativt resultat for:

• Salmonella. Dyrking av avføring to ganger med minst to ukers intervall. Dette er ikke et krav ved import fra Sverige eller Finland, men det rådes til å gjennomføre testing også ved import fra disse landene.
• Mykoplasma bovis. Serologi.
• Q-feber. Serologi.
• BVD. Ett av følgende tilleggskrav skal være oppfylt: 
  - Dyra kommer fra en BVD-fri besetning, vurdert på grunnlag av bl.a. siste besetningsprøve i forhold til innkjøp av dyr eller andre livdyrkontakter, eller
  - Ikke drektige dyr: skal ha vært isolert i minst 30 dager før sending og testet for BVD-virus med PCR med negativt resultat. Test skal tas ut tidligst 21 dager etter påbegynt isolasjon, eller
  - Drektige dyr: skal ha vært isolert i minst 30 dager før sending og testet for BVD-virus og antistoffer med negativt resultat. Test skal tas ut tidligst 21 dager etter påbegynt isolasjon, eller
  - Drektige uvaksinerte dyr som var antistoffpositive før bedekning: skal ha vært isolert i minst 30 dager før sending og testet for BVD-virus med negativt resultat. (På grunn av mulig viruspersistens i blod hos antistoffpositive dyr).
• Blåtunge. Det stilles ikke krav om testing for blåtunge ved import fra land som har hatt fristatus for blåtunge i minst 6 måneder på eksporttidspunktet. Hvis dette ikke er oppfylt skal dyra undersøkes for antistoffer (serologi). Hvis dyra er serologisk positive skal de undersøkes for virus med PCR-teknikk tidligst 7 dager før eksport til Norge.
• Smittsom klauvlidelse, digital dermatitt. Inspeksjon i klauvboks.

Behandling #

• Dyra skal behandles mot inn- og utvortesparasitter før de eksporteres til Norge.
• Fotbad i minst 20 minutter med godkjent desinfeksjonsmiddel med dokumentert effekt, etter inspeksjon av klauver.
• Enten blodprøvetesting av eksportbesetning for parafilaria eller målrettet behandling tre ganger med ivermektin eller doramektin, før beiteslipp for eksempel mars, april og juni. Hva som velges må vurderes individuelt for hver import. Kravet gjelder ikke for dyr fra Danmark.

Etter ankomst til Norge #

• Dyra skal behandles mot parasitter, og eventuelt mot parafilaria (se over).
• Dyra skal behandles med fotbad med godkjent desinfeksjonsmiddel med dokumentert effekt.
• Det skal ikke være livdyrsalg, fellesbeite eller annen smittemessig kontakt med andre besetninger i minst 24 måneder etter ankomst til Norge, og uansett til importdyra er fylt 4 år. Gjelder også andre storfe som holdes i samme besetning som importdyra. Dette tilleggskravet gjelder ikke dersom dyrene importeres fra besetninger i Sverige som er overvåket i det svenske paratuberkuloseprogrammet.

Reaksjonsmønster ved brudd på kravene #

KSL: Å kunne dokumentere at KOORIMP tilleggskrav er oppfylt ved import av dyr er et krav i Kvalitetssystem i landbruket, KSL. Manglende oppfyllelse av KOORIMP tilleggskrav kan føre til at produsenten mister sitt KSL-tillegg for melk- og kjøttproduksjon. For å unngå KSL-trekk på slakt krever kjøttbransjen at all kjøttproduksjon fra gården, det vil si alle dyreslag hvor det er utarbeidet KSL-krav, oppfyller KSL-standarden.

Forsikring: I forbindelse med forsikringsutbetalinger risikerer dyreeiere som ikke følger KOORIMP tilleggskrav ved importer å få avkorting i erstatningen.

Avlsarbeid og livdyromsetning: Avlsorganisasjonene kan nekte å ta inn dyr til teststasjoner, levere sæd til og utføre semintjenester i besetningen. Slakteriene kan nekte omsetning og formidling av levende dyr til og fra besetningen.

Ansvar: Import av levende dyr vil alltid innebære en risiko for å få inn sjukdommer. Å følge KOORIMP tilleggskrav reduserer risikoen. Mange av de sjukdommene som det blir stilt tilleggskrav om kan spre seg lett mellom dyr og besetninger. Å følge opp tilleggskravene handler om å opptre ansvarlig for dyrehelse, velferd og økonomi i både egen og andres husdyrproduksjon.

Tilleggskrav for import av storfeembryo #

Gjelder fra 18.03.2021
Ertsatter Husdyrnæringens tilleggskrav ved import av storfeembryo versjon 22.03.2013

En effektiv håndtering av risiko ved import av dyr og avlsmateriale er viktig for å bevare Norges gode status på dyrehelseområdet. KOORIMP vurderer hver embryoimport i forhold til avsenderlandets dyrehelsemessige situasjon på oppsamlingstidspunktet.

Generelle tilleggskrav #

• Embryo fra Storbritannia skal være tatt ut etter år 2000.
• Embryo skal være produsert i tråd med offentlig regelverk gjeldende i Norge og EU/EØS-området. Alle offentlige krav skal være oppfylt på importtidspunktet. Ta kontakt med Mattilsynet for informasjon om offentlige bestemmelser.
• Embryoene skal være frosne. Embryoene skal enten være produsert:
  - In vivo, det vil si etter utskylling av befrukta egg fra levende dyr, på en slik måte at zona pellucida (den ytre hinnen) ikke er skadet, eller
  - In vitro, med ovum pick up-metoden
• Embryoene skal ikke være produsert av materiale høstet fra dyr på sakteri.
• Embryoene skal skylles med antibiotika i produksjonsprosessen.
• Embryoene er lagret i minimum 30 dager etter utskylling før de overføres mottakerdyr i Norge.

Angående IBR/IPV-status hos donorkua må ett av følgende fire tilleggskrav være oppfylt: #

• Embryoene er produsert i et land som er offisielt fritt for IBR/IPV, donorkua er ikke vaksinert mot IBR/IPV og har oppholdt seg i eksportlandet hele livet.
• Dersom eksportlandet har IBR/IPV, skal besetningen være dokumentert negativ for antistoff mot IBR/IPV ved mjølkeprøver minimum to år før og minimum tre uker etter skylling av de aktuelle embryo.
• Dersom eksportlandet har IBR/IPV, skal donorkua for embryo være dokumentert serologisk negativ for og ikke vaksinert mot IBR/IPV minimum tre uker etter skylling av de aktuelle embryo.
• Dersom ekportlandet har IBR/IPV, og donorkua er vaksinert med markørvaksine mot IBR/IPV skal det foreligge dokumentasjon på at donorkua var serologisk negativ for IBR/IPV (feltvirus) minimum tre uker etter skylling av de aktuelle embryo.

Angående BVD må ett av følgende tre tilleggskrav være oppfylt: #

• Donorkua står i en BVD-fri besetning ved uttak (Fristatus må være dokumentert), eller:
• Donorkua er testet for BVD-virus med negativt resultat, og testet for antistoff mot BVD-virus med negativt resultat minimum tre uker etter uttak, eller:
• Donorkua er uvaksinert og testet for antistoff mot BVD-virus m. positivt resultat før uttak, eller: Donorkua er testet for BVD-virus med negativt resultat, og vaksinert mot BVD før uttak av embryo

For Schmallenbergvirus (SBV) anbefales at ett av følgende tre tilleggskrav oppfylt: #

• Donorkua er testet for antistoff mot SBV (serum ELISA) med negativt resultat minst 21 dager etter uttak, eller:
• Donorkua er testet for antistoff mot SBV (serum ELISA) med positivt resultat minst 14 dager før inseminering/høsting, eller:
• Donorkua er testet for antistoff mot SBV (serum ELISA) og med RT-PCR for SBV ikke mer enn 14 dager etter uttak med negative resultater.

Oksesæd skal testes for Mycoplasma bovis #

Gjelder fra 22.04.2024

Koorimp har tilleggskrav om testing for Mycoplasma bovis på all oksesæd som importeres til Norge. Et strå fra hver batch skal sendes til Veterinærinstituttet og testes med PCR-teknikk som kan påvise bakterien.

Analyser ved andre laboratorier #

Det har kommet spørsmål om testen kan utføres ved laboratorier i andre land. De fleste analyser er ikke akkreditert, og analyser utført av laboratorier uten akkrediterte tester er det vanskelig å gi noen generelle retningslinjer for. Teknikken som brukes i Oslo har høy ekstraheringsgrad av DNA sammenlignet med andre analyser, og har dermed høy sensitivitet. Med lavere ekstraheringsgrad vil mest sannsynlig de fleste andre analyser være mindre sensitive enn diagnostikken ved Veterinærinstituttet i Oslo. Det vil dermed være større risiko for at reelt positive prøver kommer ut med et falskt negativt testresultat. Derfor ønsker vi at diagnostikken ved Veterinærinstituttet brukes. 

Kravet er derfor at testen er utført og at dokumentasjon på negativt resultat foreligger før sæden tas i bruk på norske kyr.

Dokumentasjon #

For vurdering og godkjenning kan dokumentasjon for oppfylte tilleggskrav sendes til Koorimp. Det vil si utfylt skjema for oppfylte tilleggskrav og laboratorierapport for M. bovis fra Veterinærinstituttet.

Adresse: Koorimp, Lørenveien 38, 0580 Oslo eller koorimp@animalia.no

Bakgrunn for kravet #

M. bovis finnes i storfepopulasjonen i mange land i verden, og forårsaker store tap p.g.a.  sykdom, behandling, avliving/slakting av dyr i forbindelse med utbrudd og smitteverntiltak. Inntil nylig var Norge og New Zealand anerkjent som frie land, men M. bovis har spredd seg i New Zealand de siste tre årene. Forekomsten har vært lav i Sverige og Finland, og ikke skapt vesentlige problemer, men i 2015 spredde M. bovis seg i Finland til flere besetninger og forårsaket sykdomsutbrudd. 

Den viktigste spredningsveien er med livdyr, men man antar at også utstyr, gjødsel mm. kan spre smitte. Omfattende arbeid for å finne ut av introduksjon og spredningsveier i Finland konkluderte med at oksesæd fra en bestemt okse hadde introdusert bakteriene. 

Innsendelse #

• Sædstråene, et strå fra hver batch, sendes i isoporboks med kjøleelementer som «Bedriftspakke ekspress over natt» til: Veterinærinstituttet, Arboretveien 57, 1433 Ås
• Pakken bør sendes mandag til onsdag, ikke torsdag eller fredag, slik at den ikke blir liggende i posten over helga.
• Rekvisisjonsskjema, rutiner mv: https://www.vetinst.no/provetaking-og-diagnostikk/sende-inn-prover/storfe (vetinst.no)
• Skriv tydelig at det gjelder undersøkelse for Mycoplasma bovis på rekvisisjonsskjemaet
• Oksens identitet og produksjonsdato oppgis i rekvisisjonen slik at det kan kontrolleres mot merkinga av sædstråa. Det er ikke behov for ytterligere merking av stråa. Oksesæd regnes ikke som smittefarlig biologisk materiale.
• Prisen for analysen er 600 kr per strå ekskl. mva med et småordregebyr i tillegg på 700 kr hvis det sendes færre enn 10 prøver til analyse av gangen.