Tilleggskrav for småfe

Tilleggskrav levende småfe #

Gjelder fra 01.05.2024

KOORIMPs holdning er at import av levende småfe så langt som mulig bør unngås. Dersom man likevel velger å importere livdyr, er det en forutsetning at importør tar kontakt med KOORIMP på forhånd for å få en vurdering av helsestatus i eksportbesetningen.

Alle offentlige krav skal være oppfylt. Det er viktig å kontakte Mattilsynet tidlig i prosessen, for å få informasjon om registrering, dyrehelsemessige betingelser og godkjenning av offentlig isolat.

For å redusere risiko for å få inn dyresjukdommer som sprer seg med insekter, bør import av livdyr skje i insektfri periode, 1. november til 1. april. Prøvetaking for fotråte inngår nå i tilleggskravene.

Her finner du minimumskrav for import av levende småfe. Fullstendig oversikt over tilleggskrav vil bli utarbeidet etter at KOORIMP har vurdert dyrehelsesituasjonen i avsenderlandet og eksportbesetning.

Krav til eksportbesetningen #

Generelt krav: Det skal ikke importeres dyr fra besetninger som har restriksjoner. Det skal heller ikke importeres dyr fra besetninger som har sjukdommer som er på norsk Liste 1, selv om denne sjukdommen ikke har restriksjoner i eksportlandet. Sauesjukdommer på liste 1 i Norge er: blåtunge, brucellose, miltbrann, munn og klauvsjuke (MKS), saue-og geitekopper og småfepest 

• Det skal ikke importeres fra besetninger som har importert levende dyr. 
• Veterinær som kjenner eksportbesetningen, samt eier, skal attestere at det ikke har vært grunnlag for mistanke om ondartet fotråte, saueskabb (Psoroptes ovis, kan også gå på geit) eller byllesjuke (CLA, Corynebacterium pseudotuberculosis) i besetningen de siste 5 årene. 
• Lentivirus: Besetningen skal ha status M3 eller tilsvarende dokumentasjon for småfe lentivirus (mædi/visna - CAE). 
  Merk: Dyr fra besetninger som ikke har M3-status eller tilsvarende, skal stå i isolat godkjent av Mattilsynet etter ankomst til Norge. Det frarådes å importere dyr som kommer fra besetninger som ikke overvåker for mædi, da det kan innebære vesentlig forhøyet risiko for å få inn dyr som bærer smitte. 
• Det skal ikke vaksineres mot paratuberkulose i besetningen. De ti eldste dyra i eksportbesetningen skal være undersøkt for paratuberkulose. Anerkjente metoder inkluderer PCR på avføring, dyrkning av avføring med avlesning tidligst etter fire måneder, eller blodprøve (serologi) med negativt resultat. Dersom mordyrene til eksportdyra fremdeles er en del av besetningen, skal de inngå i testgruppen. 
• Chlamydophilia abortus: 10 dyr i besetningen skal være undersøkt serologisk for smittsom (enzootisk) abort (Chlamydophila abortus). 

Krav til eksportdyr  #

• Opprinnelse: Dyrene skal være født i eksportlandet.  
• Isolat: Dyrene skal siste 30 dager før sending oppstalles i et isolat (eget rom) med tilstrekkelig biosikkerhet atskilt fra dyr som ikke skal eksporteres til Norge. Dette skal attesteres av veterinæren. 
• Veterinærattest: Veterinær skal attestere at eksportdyrene er klinisk friske og fri fra symptomer på fotråte, byllesjuke (CLA, Corynebacterium pseudotuberculosis) og ektoparasitter. 
• Prøvetaking: i isolatperioden de siste 30 dagene før sending skal dyrene undersøkes med negativt resultat for: 
  - Salmonella (avføringsprøve til dyrking to ganger med minst to ukers intervall) 
  - Border disease (Border disease virus antistoff og virusantigen) 
  - Q-feber (Coxiella burnettii antistoff)  
  - Byllesjuke (CLA, Corynebacterium pseudotuberculosis, antistoff): Dette er et krav for geit, samt for sau som skal til besetning der det også er geit eller som skal beite i områder der det også beiter geit. 
  - Blåtunge (Blåtungevirus antistoff): Hvis dyra er positive for blåtunge antistoffer skal de testes for blåtungevirus med PCR-teknikk med negativt resultat tidligst 7 dager før eksport til Norge. Dette gjelder ikke dyr som kommer fra land som har hatt fristatus for blåtunge i minst 6 måneder. o 

Ondartet fotråte, prøvetaking og behandling:  #

• I forbindelse med at dyra settes i eksportisolat, skal de undersøkes og det skal tas prøver av eksportdyra. 
• Hele flokken, også dyr som ikke skal til Norge, skal observeres av veterinær, spesielt med tanke på halthet og symptomer på klauvlidelser. 
• Alle dyr som skal til Norge skal få klauvene undersøkt av veterinær. De må snus rundt, klauvene og klauvspalten må rengjøres og inspiseres. 
• Alle dyr som har symptomer ved klinisk undersøkelse skal prøvetas. Det skal uansett tas minst 10 prøver, slik at hvis mindre enn 10 dyr har symptomer skal også klinisk friske dyr prøvetas. Hvis antall importdyr er flere enn 100, skal minimum 10 % av dyra prøvetas. 
• Prøvene kan pooles 2 og 2, slik at det blir kjørt 5 analyser. Prøvene må sendes til Veterinærinstituttet i Ås. Importør må selv bære utgifter til veterinær, forsendelse og analyser. Kontakt Veterinærinstituttet i Ås for informasjon om pris på analyser. 
• Resultatene av prøvene må følges opp som følger: 
  - 16s PCR-negative svar: OK  
  - 16s PCR-positiv og PCR-diff-lavvirulent: OK 
  - 16s PCR-positiv og PCR-diff-virulent: dyra er smittet med virulente varianter og import kan ikke gjennomføres. 
  - 16s PCR-positiv og PCR-diff-virulent og PCR-diff-lavvirulent: dyra er smittet med virulente og lavvirulente varianter og import kan ikke gjennomføres. 
  - 16s PCR-positive prøver men ingen av de 5 poolede prøver gir diff-resultat: nye prøver må tas.  2 
• Fotbad: Dyrene skal fotbades dagen før eller samme dag som de sendes til Norge. For virkestoff og prosedyre se vedlegg 1.  

Parasitter:  #

Avføringsprøver for både rundorm og iktediagnostikk tas av alle individer som skal eksporteres før behandling som nevnt under.   

Behandling før eksport:  #

• Parasitter: Ivermectin eller doramectin injeksjon (sau: 0,2 mg/kg, geit: 0,4 mg/kg) i perioden 30 til 7 dager før eksport. Hensikt: sanere dyra for de fleste innvollsparasitter, særlig medikamentresistente parasitter.  o
• Fasciola hepatica: Behandling med triclabendazol 5% oral suspensjon  ca 7 dager før eksport. 
• Leptospirose: oxytetracyclindihydrat 20 mg/kg som engangsbehandling. Denne behandlingen kan tidligst skje etter prøveuttak for ondartet fotråte og annen gangs prøveuttak for salmonella. Hensikt: behandle dyra for eventuell smitte med leptospirosebakterier. 

Etter ankomst til Norge  #

Ved ankomst til Norge skal dyra isoleres.  

Fotbad: #

Dyra skal behandles med fotbad med desinfeksjonsmiddel med dokumentert effekt i minst 20 minutter før de settes i isolat. Se vedlegg 1.  

Parasittdiagnostikk:  #

• Hensikt: å sanere dyra for eventuell smitte med innvollsparasitter. NB! Tilbakeholdelsestid slakt 
• Avføringsprøver: både rundorm og iktediagnostikk av alle individer som er importert før (1 mnd) første beiteslipp. Avhengig av resultat vil dette utløse eller ikke utløse videre behandling. Resultat av diagnostikk sendes til Koorimp som vil vurdere og eventuelt kreve videre behandling. 

Veterinærundersøkelse:  #

Før frigivelse fra isolat skal dyra ha gjennomgått klinisk undersøkelse utført av veterinær. Attesten vedlegges skjema X. Dersom importdyr settes direkte inn i besetning med andre dyr, må både importdyra og øvrige dyr gjennomgå samme behandling som importdyra skal gjennomgå i isolat.  

Salg av livdyr: #

Livdyr kan tidligst selges fra besetning som har importert dyr 18 måneder etter at dyrene kom til Norge. Under denne perioden skal det heller ikke være smittemessig kontakt med andre husdyrhold (for eksempel fellesbeite, vær- og bukkeringer, kåringer og lignende). Salg av livdyr fra besetningen kan først skje etter at besetningen har gjennomgått klinisk undersøkelse utført av veterinær, og det er gjennomført undersøkelser i samsvar med KOORIMPS tilleggskrav. 

Reaksjonsmønster ved brudd på kravene  #

Det foreligger avtale mellom organisasjonene bak KOORIMP om å vurdere nødvendige tiltak dersom tilleggskravene ikke er oppfylt ved import av levende småfe.  

KSL:  #

Å kunne dokumentere at KOORIMP tilleggskrav er oppfylt ved import av dyr er et krav i landbrukets kvalitetssystem (KSL). Manglende oppfyllelse av KOORIMP tilleggskrav kan gi KSL-trekk for melk- og kjøttproduksjon. For å unngå KSL-trekk på slakt krever kjøttbransjen at all kjøttproduksjon fra gården, det vil si alle dyreslag hvor det er utarbeidet KSL-krav, oppfyller KSLstandarden.  

Forsikring:  #

I forbindelse med forsikringsutbetalinger risikerer dyreeiere som ikke følger KOORIMPs tilleggskrav ved importer å få avkorting i erstatningen. 

Avlsarbeid og livdyromsetning:  #

I tillegg kan avlsorganisasjonene nekte å ta inn dyr til teststasjoner, levere sæd til og utføre semintjenester i besetningen. Slakteriene kan nekte omsetning og formidling av levende dyr til og fra besetningen. 

Ansvar:  #

Import av levende dyr vil alltid innebære en risiko for å få inn sjukdommer. Å følge KOORIMP tilleggskrav reduserer risikoen. Mange av de sjukdommene som det blir stilt tilleggskrav om kan spre seg lett mellom dyr og besetninger. Å følge opp tilleggskravene handler om å opptre ansvarlig for dyrehelse, velferd og økonomi i både egen og andres husdyrproduksjon.  

Vedlegg 1: Koorimp sinksulfat fotbad småfe 2024 

Vedlegg 2: Dokumentasjon diagnostikk og behandling føres i eget skjema, se Koorimp diagnostikk dokumentasjon småfe 2024 4 

Tilleggskrav sæd og embryo fra småfe #

Gjelder fra 22.03.2013

Sæd og embryo kan også inneholde smitte, men risikoen er mye mindre enn ved import av levende dyr. Det stilles ikke krav om testing for Schmallenbergvirus. Men det anbefales å teste donordyr, da det ikke kan utelukkes at viruset har negativ påvirkning på reproduksjon.

Tilleggskrav småfeembryo #

• Importerte embryo skal være frosne og produsert in vivo, det vil si etter utskylling av befrukta egg fra levende dyr.
• Offentlige krav og KOORIMP tilleggskrav skal være oppfylt på innførselstidspunktet.
• Embryoene skal være produsert i et land som er offisielt fritt for Brucellose . (KOORIMP kan dispensere fra kravet om at landet skal være offisielt fritt for Brucellose etter nærmere vurdering av region og produksjonssted.) 
• Den dyrehelsemessige situasjon i eksportlandet, vurdert av KOORIMP, er tilfredsstillende.
• Donordyra skal ha oppholdt seg i eksportlandet siden fødsel, eller i naboland med tilsvarende dyrehelsestatus som eksportlandet.
• Besetningen/stasjonen hvor det skylles embryoer har overvåkingsprogram for sjukdommer og god kontroll med kontakt til andre besetninger, vurdert av KOORIMP. 
• Embryoene skal ikke være manipulert slik at den ytre hinnen (zona pellucida) er skadet.

Tilleggskrav småfesæd #

• Kun frossen sæd kan importeres.
• Offentlige krav og KOORIMP tilleggskrav skal være oppfylt på innførselstidspunktet. 
• Sæden skal være produsert i et land som er offisielt fritt for Brucellose. KOORIMP kan dispensere fra kravet om at landet skal være offisielt fritt for Brucellose etter nærmere vurdering av region og produksjonssted.Den dyrehelsemessige situasjon i eksportlandet, vurdert av KOORIMP, skal være tilfredsstillende.
• Donordyra skal ha oppholdt seg i eksportlandet hele livet, eller i et land med tilsvarende dyrehelsestatus som eksportlandet.esetningen/stasjonen hvor det tappes sæd skal ha akseptabelt overvåkingsprogram for sjukdommer og akseptabel kontroll med kontakt til andre besetninger, vurdert av KOORIMP.

For Border Disease er minst ett av følgende forhold undersøkt:

• Sæddonor skal være undersøkt for antistoff mot Border Disease Virus (BDV) med positivt resultat før sædtapping.
• Sæddonor skal være undersøkt for border disease-virus antigen, og for antistoff mot border disease med negativt resultat minst 3 uker etter sædtapping.
• Hvert ejakulat skal være undersøkt for BDV med anerkjente metoder.  

For blåtunge stilles det ikke krav om testing av sæd som produsert i land som har hatt fristatus for blåtunge i minst 6 måneder på produksjonsdato. Hvis dette ikke er tilfelle, skal ett av følgende tilleggskrav være oppfylt:

• Donor skal ha testet negativt for antistoffer mot blåtungevirus (BTV) tidligst 21 dager etter sæduttak. 
• Donor skal ha testet negativt for blåtungevirus (BTV) senest 28 dager etter sæduttak. 
• Når det gjelder sæd som tas fra Tyskland, Nederland, Belgia, Luxemburg eller Frankrike vil blåtungekravet gjelde for sæd som er tatt ut etter 1. mai 2006. Når det gjelder sæd fra UK, Østerrike, Sveits, Polen og Tsjekkia gjelder blåtungekravet sæd tatt ut etter 1. september 2007. Når det gjelder Sverige, Danmark og Finland gjelder kravet for sæd som er tatt ut i perioden 1. september 2007 til 1. mars 2011.

Reaksjonsmønster ved brudd på kravene #

KSL: 
Å kunne dokumentere at KOORIMP tilleggskrav er oppfylt ved import er et krav i Kvalitetssystem i landbruket, KSL. Manglende oppfyllelse av KOORIMP tilleggskrav kan føre til at produsenten mister sitt KSL-tillegg for melk- og kjøttproduksjon. For å unngå KSL-trekk på slakt krever kjøttbransjen at all kjøttproduksjon fra gården, det vil si alle dyreslag hvor det er utarbeidet KSL-krav, oppfyller KSL-standarden.

Avlsarbeid og livdyromsetning: 
Avlsorganisasjonene kan nekte å ta inn dyr til teststasjoner, levere sæd til og utføre semintjenester i besetningen. Slakteriene kan nekte omsetning og formidling av levende dyr til og fra besetningen. Norsk Sau og Geit og Nortura stiller i forbindelse med kåring av dyr særskilte krav til besetninger som har importert dyr.

Forsikring: 
I forbindelse med forsikringsutbetalinger risikerer dyreeiere som ikke følger KOORIMP tilleggskrav ved importer å få avkorting i erstatningen.

Ansvar: 
Import av levende dyr vil alltid innebære en risiko for å få inn sjukdommer. Å følge KOORIMP tilleggskrav reduserer risikoen. Mange av de sjukdommene som det blir stilt tilleggskrav om kan spre seg lett mellom dyr og besetninger. Å følge opp tilleggskravene handler om å opptre ansvarlig for dyrehelse, velferd og økonomi i både egen og andres husdyrproduksjon.