Aktuelle listeførte sjukdommer i Europa

Munn- og klauvsjuke (MKS) #

Munn- og klauvsjuke er en liste 1-sykdom og rammer alle klauvdyr, inkludert storfe, sau, geit, svin og tamme og ville hjortedyr. Typiske kliniske tegn er feber, redusert allmenntilstand, økt spyttsekresjon samt væskefylte blemmer og sår i munnhule, på klauver og på jur og spener.

Viruset er ekstremt smittsomt og kan spres direkte mellom dyr, via mennesker (klær, sko og utstyr), gjennom fôr og dyreprodukter, samt med luft over store avstander. Smittede dyr kan skille ut virus allerede før synlige symptomer oppstår.

Flere MKS-påvisninger i Europa  #

Munn- og klauvsjukevirus har i løpet av de siste par årene blitt påvist i flere storfebesetninger i Ungarn og Slovakia og hos storfe og småfe på Kypros og i Hellas.

Mattilsynet har økt beredskapen og minner om at sykdommen er svært smittsom. Norge har hatt fristatus for munn- og klauvsjuke siden 1952.

Strengt smittevern er nødvendig #

Animalia understreker betydningen av strengt smittevern i hele husdyrnæringen, og anbefaler at alle aktører følger skjerpede tiltak etter utenlandsopphold og ved besøk i norske dyrehold.

Karenstider #

Nortura og Geno krever 48 timers karantene for alle ansatte som har vært på utenlandsreiser.

Animalia anbefaler følgende som et minimum:

48 timers karantene fra ankomst til Norge:

• Alle som har vært i kontakt med husdyr eller vilt i utlandet, og skal inn i husdyrhold eller slakterifjøs i Norge

72 timers karantene fra ankomst til Norge:

• Alle som har vært på reise i land med restriksjoner som følge av pågående utbrudd av munn- og klauvsjuke; Kypros og Hellas, og skal inn i husdyrhold eller slakterifjøs i Norge

1 ukes karantene:

• Alle som har vært i kontakt med klauvdyr eller har vært på jakt i land med restriksjoner som følge pågående utbrudd av munn- og klauvsjuke; Kypros og Hellas, og skal inn i husdyrhold eller slakterifjøs i Norge. Minst 72 timer av denne perioden skal tilbringes i Norge.

Hygiene #

• Dusj og grundig vask av kropp og hår
• Skifte av klær og fottøy
• Klær vaskes på minimum 60 °C
• Sko og utstyr rengjøres og desinfiseres
• Klær og utstyr brukt i dyrehold eller jakt i utlandet skal ikke benyttes i norske dyrehold

Matvarer og produkter #

Det er forbudt å ta med kjøtt, melk eller andre dyreprodukter fra områder med utbrudd.

Bonden er smittevernsjef i eget dyrehold #

Som dyreeier er du ansvarlig for smittevernet i eget dyrehold. Still de strengeste krav til besøkende som nylig har vært i landene med utbrudd og følg gårdens smittevernrutiner.

Blåtunge #

Blåtunge er en alvorlig virussykdom som rammer drøvtyggere, særlig sau og storfe. Sykdommen er påvist i flere land i Nord-Europa de siste årene, også i Norge.

Spredning #

Sykdommen skyldes et virus med minst 27 forskjellige varianter (serotyper). Blåtungeviruset overføres fra dyr til dyr via ulike arter av insektet sviknott. Smitte overføres ikke direkte mellom dyr, men smitte kan overføres fra mor til foster eller via sæd. Smitte kan også overføres ved utstyr eller sprøyter dersom de brukes på flere dyr. 

I Norge finnes det flere arter av sviknott som kan overføre smitte mellom dyr. Blåtunge smitter ikke til mennesker.

Symptomer #

Normalt er det sauen som får de alvorligste symptomene. Det har vært rapportert høy dødelighet på sau i andre land. Storfe og geit viser ofte mindre tydelige symptomer og kan være friske smittebærere. Lama og alpakka kan også smittes og være bærere av virus; det samme gjelder ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg.

Det er viktig å være oppmerksom på at symptomene kan være diffuse. Det ikke slik at blå og svullen tunge er så synlig og tydelig som navnet på sykdommen kan indikere. Dersom en eller flere sauer, geiter eller storfe har feber, sår i og omkring munnen og nesen, sikling og/eller halthet, kan det være blåtunge.

Anbefaler ikke vaksinering mot blåtunge for beitesesongen 2026 #

Helsetjenestene for storfe og sau anbefaler ikke vaksinering for beitesesongen 2026. Vurderingene ble gjort i samråd med Veterinærinstituttet.

Selv om vi ikke har anbefalt vaksinering, kan vurderingen endre seg. Dessverre er det ingen garantier når det kommer til smittespredning.. 

Vi ble i 2025 positivt overrasket over fraværet av smitte i Norge, på samme måte som svenskene og danskene forventet et annet smittebilde. Graden av vaksinering sørover i Europa vil også påvirke smittespredningen.

Smittebildet kan endre seg, og vi kan oppleve:

• et smittebilde som i 202
• begrenset tilgang på vaksine dersom behovet øker i Europa.
• kun tilgang på vaksiner mot feil serotype
• utfordringer med å vaksinere dyr som er på beite.