Generelt om terapianbefalingene

Hovedbudskap i terapianbefalingene: #

• Sykdommer hos fjørfe forebygges gjennom best mulige driftsformer, god biosikkerhet, god røkt, best mulig hygiene og systematisk kontroll og eliminering av smittestoff.  
• Godt tilpassede vaksinasjonsprogram forebygger sykdom og reduserer behov for medikamentell behandling og er i mange tilfeller bedre enn behandling ved sykdomsutbrudd.
• Sykdommer hos fjørfe gir ofte uspesifikke kliniske tegn. Det må derfor gjøres relevant diagnostikk som inkluderer obduksjon og de laboratorieundersøkelser som er nødvendige for å stille diagnose og iverksette hensiktsmessige tiltak. 
• Legemiddelbehandling av fjørfe innebærer som oftest tilbakeholdelsestider for egg og slakt av hensyn til mattrygghet. Om legemidler brukes utenfor indikasjonsområdet må tilbakeholdelsestiden tilpasses (foreskrivende veterinærs ansvar).
• Å gi legemidler gjennom drikkevannet er den mest hensiktsmessige administrasjonsmåten ved flokkbehandling av fjørfe.  
• Antibiotika og antiparasittære midler skal brukes restriktivt og kun ved diagnoser som er verifisert med relevante diagnostiske metoder. Ved bakteriologisk diagnostikk skal alltid resistensundersøkelse gjennomføres. 
• Smalspektret antibiotika skal være førstehåndsvalg. Valg av annet antimikrobielt middel skal fortrinnsvis basere seg på resistensundersøkelser. Kinoloner skal ikke brukes.
• Utvalget av legemidler til behandling av infeksjoner hos fjørfe er og vil høyst sannsynlig forbli svært begrenset, også i fremtiden.  
• Både hobbyfjørfe og kommersielt fjørfe som produserer egg eller kjøtt er matproduserende dyr. Det innebærer at kun legemidler med aktiv substans som er MRL vurdert og/eller godkjent kan brukes. 
• Rød hønsemidd er et stort og økende problem hos verpehøns, og nøyaktig gjennomføring av et effektivt saneringsregime er avgjørende for vellykket sanering av denne parasitten.
• Dersom veterinær i spesielle tilfeller vurderer at det skal brukes annen behandling enn det som er anbefalt her er det viktig at dette begrunnes og dokumenteres, at det tas ut prøver for å verifisere diagnose og følge opp behandling (for eksempel resistensundersøkelse ved antimikrobiell behandling) og at behandlingseffekten følges opp og dokumenteres.
• Legemiddelbruk skal rapporteres til Veterinært legemiddelregister (VetReg) via Mattilsynets skjematjenester, Dyrehelseportalen eller et veterinært elektronisk journalprogram. De to sistnevnte vidererapporterer til VetReg automatisk. Det er mengde legemiddel som skal registreres.

Generelt om helsesituasjonen #

Den generelt svært gode helsesituasjon i den norske kommersielle fjørfeproduksjonen skyldes langvarig og omfattende forebyggende arbeid. Dette omfatter effektive hygienetiltak, systematisk eliminering av smittestoff fra avlsbesetninger, serologisk screening for å oppdage infeksjoner, tiltak for å forhindre vertikal smittespredning fra avlsbesetninger og arbeid for å forbedre biosikkerhet, samt bruk av vaksiner. Hvilke fjørfesykdommer som finnes i Norge kan endre seg, og vaksinasjonsprogram må tilpasses den aktuelle situasjonen. 

Nye sykdommer som for eksempel høypatogen fugleinfluensa og ny IBD variant har kommet hit de siste årene og vi må forvente økt smittepress av ulike agens i årene som kommer. Dette krever ekstra årvåkenhet og smittevern. Et begrenset antall vaksiner er markedsført i Norge og det kan være aktuelt å bruke vaksiner tatt inn på godkjenningsfritak. 
 
Infeksjoner forårsaket av bakterier, for eksempel E. coli, forekommer i Norge som i alle andre fjørfeproduserende land. Forebyggende helsearbeid samt fravær av mange virus og mykoplasmainfeksjoner gjør at det er begrenset forekomst av behandlingstrengende sekundære bakterieinfeksjoner i Norge. I kommersielt fjørfehold i Norge anvendes antibiotika i svært liten grad. I de få behandlinger som gjøres brukes det primært smalspektret antibiotika (fenoksymetylpenicillin).  

Om hobbyfjørfe #

Hobbyfjørfe har flere sykdommer og problemer som ikke finnes i kommersielt fjørfehold.

• For spørsmål om sykdommer og behandling av slike problemstillinger, kontakt NMBU (tlf. 67230000).
• Ved spørsmål om prøvetaking, diagnostikk eller innsendelse av hobbyfjørfe til obduksjon, kontakt Veterinærinstituttet (tlf. 23 21 60 00).

Flokkdiagnostikk #

Fordi mange sykdommer opptrer med uspesifikke og like kliniske tegn, kan det ofte være vanskelig å stille diagnose ute i besetningen kun basert på klinikk og anamnese. Derfor må inspeksjoner i felt suppleres med obduksjon på stedet. Ved behov skal det foretas tilleggsundersøkelser som f.eks. bakteriologi, serologi, PCR diagnostikk og innsending til Veterinærinstituttet av hele dyr. Det er viktig at diagnosen stilles så raskt som mulig slik at tiltak, inkludert eventuell behandling, kan iverksettes (eventuelt korrigeres) så raskt som mulig. 
 
I forbindelse med diagnostikk er følgende punkter sentrale:

• Mekaniske/tekniske og miljøforhold som årsak til sykdom/skade må utelukkes.
• Ved innsendelse av prøver: Et representativt utvalg av dyr sendes til obduksjon etter kontakt med laboratoriet (tilstrekkelig antall, riktig emballert). Det må sendes inn et representativt antall blodprøver eller andre prøver (svaber/vev) der det er hensiktsmessig.  
• Det må tas prøver til bakteriologisk dyrking og resistensbestemmelse før behandling iverksettes. Dersom det vurderes viktig å igangsette behandling raskt, før dyrkningsresultat, resistensbestemmelse eller andre resultat fra relevant diagnostikk foreligger er det viktig å vurdere behandlingseffekt fram til resultat foreligger og behandlingen eventuelt må korrigeres.  
• Det må vurderes om behandlingen er hensiktsmessig med tanke på dyrevelferd, forventet legemiddeleffekt, behandlingskostnad ogtilbakeholdelsestider.
• Ved gjentatte sykdomsproblemer skal det gjennomføres en grundig besetningsutredning.
• Mer informasjon om flokkdiagnostikk finner du på Animalias hjemmeside https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/veterinarfaglig/ under «Helseovervåkning» og «Prøvetaking og obduksjon» 

Dyrevelferd  #

Det er viktig å vurdere om forventet effekt av behandling (prognose) er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Dersom sykdomssituasjonen i en flokk ikke er forenlig med god dyrevelferd og det vurderes slik at medikamentell behandling ikke vil gi ønsket behandlingseffekt skal flokken avlives/førtidsslaktes. Det samme gjelder for syke enkeltindivider.