Rødsyke hos kalkun

Smittespredning  #

Erysipelothrix rhusiopathiae er en vanlig forekommende gram positiv bakterie, som kan føre til rødsyke hos fjørfe, inkludert kalkun. Gris, sau og gangere er viktige reservoar for bakterien, og den kan også spres med rød hønsemidd. Bakterien kan smitte via sår i huden, slimhinner og fecal-oralt. Bakterien kan skilles ut via avføring i opptil 40 dager etter infeksjon og kan persistere i jord og miljø i mange år.   

Kliniske tegn  #

Rødsyke kan opptre i en akutt og en kronisk form. I Norge ser vi mest den akutte formen og spesielt i eldre flokker. Kalkuner er veldig mottakelige. De vanligste tegnene er kortvarig, akutt sykdom, hvor fuglene sitter apatiske i innredningen med lukkede øyne og nedtrukket hode. Som regel dør fuglene etter kortvarig sykdomsforløp.  

Obduksjonsfunn  #

Den akutte formen av rødsyke fører til sepsis. Under obduksjon kan man se generalisert stuvning, petekiale blødninger i perikard og mycodard pga skader i blodkar, spelnomegaly med nekroser og forstørret lever. Huden kan bli blålig. I perakutte tilfeller vil det ofte ikke være noen tegn.  

Diagnostikk  #

En dødelighet som er persisterende over tid, sammen med et sepsisbilde, kan indikere rødsyke. For bekreftelse av diagnosen tas det svaber fra milt og lever, som så dyrkes anaerobt på blodagar. Bakterien vokser med små alfahemolytiske kolonier. 

Behandling og forebygging  #

Generell forebygging er gode hygiene, både i det daglige og mellom innsett og gode smittevernrutiner. Hvis rødsyke påvises i en flokk, er det viktig med hyppig utsortering av syke og døde fugler, for å holde smittepresset nede. Medikamentell behandling med penicillin har en god, men forbigående effekt og klinikk og dødelighet kan komme tilbake etter seponering.  

Zoonose  #

Rødsyke-bakterien er zoonotisk og kan gi hudinfeksjon, og i verste tilfelle sepsis, hos mennesker. Derfor er det viktig å benytte hansker når man håndterer syke og døde høner.