Nekrotiserende enteritt hos slaktekylling

Clostridium perfringens hos fjørfe  #

Cl. perfringens er en Gram+, toksinproduserende bakterie. Bakterien finnes i jord, støv og miljø og er en naturlig del av tarmfloraen hos fugler, men hvis den oppformeres i store mengder kan den skape enteritt.  

Det finnes ulike typer Cl.perfringens, som alle produserer forskjellige toksiner med ulikt skadepotensiale. Det er ikke bakteriene i seg selv som skaper sykdom, men toksinene de produserer. Cl.perfringens type G produserer et toksin kalt net B, som er det mest sykdomsfremkallende.  

Risikofaktorer for utvikling av NE  #

Kalkuner og kyllinger er mest utsatt, men NE kan også ramme høner og ender. NE oppstår oftest hos unge fugler, spesielt i den alderen der den maternale immuniteten faller, samtidig som fuglenes egen produksjon av antistoffer er lav. 

NE oppstår når det er en overvekst av Cl.perfringens i tarmen. Riskofaktorer for dette er skader i tarmepitelet, koksidiose, brå fôrendringer, høye proteinnivåer i fôret, immunsuppresjon, andre tarmparasitter eller forutgående hemoragisk enteritt, for å nevne noen.   

Patogenese  #

Cl.perfringens adherer til ødelagt tarmepitel og prolifererer i lamina propria, hvor toksinene produseres. Dette fører til nekrose i tarmen og endringer i tarmens pH og enzymaktivitet, noe som gir malabsorpsjon og dårlig fôrutnyttelse. Ved en tarmskade vil ulike celler aktiveres, blant annet T-celler, cytokiner og gobletceller. Lokale gobletceller vil skille ut slim som svar på skaden. Dette gir en forverring av skaden, siden slimet gir gode vekstforhold for Cl.pefringens, flere bakterier oppformeres og mer toksiner produseres.    

Kliniske tegn  #

NE kan opptre både klinisk og subklinisk. Tegnene er ofte uspesifikke og variable, med økt dødelighet, depresjon, redusert fôrinntak og tilvekst, apatiske dyr og rufsete fjørdrakt. Avføringen kan bli bløt, brun, flytende og illeluktende. Økt kassasjon på grunn av leverforandringer kan forekomme. I tillegg kan man se bløtt strø, pga økt permeabilitet i tarmen og et mer vandig tarminnhold.  

Obduksjonsfunn  #

I tarmen kan man se nekrotiske pseudomembraner, som regel brune, gule eller røde, som dekker tarmslimhinnen. Tarmen er ofte dilatert og tynnvegget og kan være gassfylt. Det er hovedsakelig midtre del av tarmen som er rammet. Leveren er ofte mørk, med nekrotiske områder og en dilatert galleblære. Hele skrotten kan fremstå dehydrert og mørk. I subkliniske tilfeller er forandringene mindre uttalte og viser seg som små fokalt nekroser i midtre del av tynntarmen.  

Diagnostikk  #

Diagnosen stilles på bakgrunn av kliniske tegn, obduksjonsfunn og/eller funn av Gram+ bakterier. Cl.perfringens vil vokse anaerobisk med dobbel hemolyse på blodagar. PCR benyttes for å typebestemme toksinene.  

Profylakse og behandling  #

Per 2026 finnes det ingen NE-vaksine. Det viktigste tiltaket er å forhindre koksidiose i flokken og gode saneringsrutiner mellom innsett. Ved klinisk sykdom kan det være aktuelt med behandling, se terapianbefalingene.