Koksidiose hos verpehøns

En parasitt ved navn Eimeria  #

Koksidiose skyldes en protozo kalt Eimera. Det finnes flere ulike Eimera-arter, 9 hos kylling og 7 hos kalkun, som kan gi skader og sykdom i ulike deler av tarmen hos fjørfe. Eimeria er svært artsspesifikk og alle fjørfearter har sine egne arter, som ikke smitter på tvers. 

Smittespredning  #

Koksidier er svært utbredt alle steder det finnes fjørfe. De har en direkte, men komplisert livssyklus med mange ulike stadier. Smitteoverføring er fekal-oralt, hvor inntak av infisert fôr, vann eller strø resulterer i infeksjon. Fuglene spiser sporulerte, infektive oocyster, som går gjennom flere utviklingstrinn i tarm som fører til en voldsom oppformering av usporulerte oocyster. Disse frigis med avføring, sporulerer i miljøet og blir infektive etter ca 24 timer, hvis det er riktig temperatur og fuktighet. Oocystene overlever lenge i miljøet og er veldig vanskelig å sanere bort.  

Kliniske tegn  #

Ulike Eimeria arter koloniserer ulike tarmsegementer og har ulik patogenitet. Koksidiose skaper lesjoner i tarmen pga destruksjon av epitelceller. En infeksjon kan være subklinisk eller med kliniske tegn, produksjonstap og dødelighet. Videre er koksidiose en viktig predisponerende faktor for nekrotiserende enteritt (lenke til NE).  

Koksidiene ødelegger tarmepitel og derfor er vanlige kliniske tegn blodig eller slimete diare, dehydrering, strittende fjørdrakt, utrivelige dyr som er apatiske, svake og sitter med nedtrukket hode. Tilvekst er ofte redusert og fuglene kan tape seg i vekt.  

Obduksjonsfunn  #

Fuglene som skal obduseres på være nylig avlivet for å få et representativt obduksjonsbilde. Det er viktig å undersøke på serosa- og mucosasiden. Obduksjonsfunnene varierer med art og smittenivå. 

E.acervulina en av de vanligste artene; den koloniserer duodenum og er moderate patogen. Tarmslimhinnen blir fortykket, blek, med hvitt plakk og man kan se hvite transvers-striper i tarmen. 

E.necatrix er svært patogen og fører til alvorlig enteritt med blødninger og nekroser i midtre del av tarmen. Tarmen er ofte dilatert, fortykket, med blodig innhold og tydelige hvitgule nekroser, synlig fra serosasiden. 

E.maxima er veldig utbredt og er moderat patogen. Obduksjon viser mild til alvorlig enteritt, hovedsakelig i jejunum, men noen ganger kan veggen være fortykket og hele tynntarm kan være dilatert med et blodig og oransje slimete innhold. 

E.tenella er veldig patogen og fører til typhilit (infeksjon i blindtarmene). Ceca blir fortykket og fylt med et blodig innhold. Det kan også danne seg faste, osteaktige kjerner i blindtarmene. Morbiditet og mortalitet kan bli høy.  

Diagnostikk  #

Ulike Eimeria-arter har ulik oocyste-morfologi, som kan sees vha mikroskopi av tarmskrap. Dette, sammen med bestemmelse av hvilket tarmsegment som er affisert, brukes til diagnostisering av art. Molekylær teknologi kan også benyttes.  

Forebygging og behandling  #

Koksidiose hos verpehøns forebygges med vaksinasjon. Ved riktig bruk, gir dette en langvarig artsspesifikk immunitet. I de fleste andre land er det vanlig å bruke koksidostatika i fôret for å kontrollere sykdommen. Koksidostatika er klassifisert som et fôrtilsetningsstoff i EU, men som et antibiotikum i USA. Norsk slaktekyllingnæring faset ut koksidostatika i 2016. Kalkunproduksjonen gjorde det samme i 2022. 

Ved utbrudd av koksidiose og/eller nekrotiserende enteritt kan man forsøke å behandle med probiotika for å stabilisere tarmfloraen, som for eksempel Clostat. Om dette ikke har ønsket effekt, kan det settes inn fôr med koksidostatika.