Koksidiose hos kalkun

En parasitt ved navn Eimeria  #

Koksidiose skyldes en protozo kalt Eimera. Det finnes 7 ulike Eimera-arter kalkun, som kan gi skader og sykdom i ulike deler av tarmen. Eimeria er svært artsspesifikk og alle fjørfearter har sine egne arter, som ikke smitter på tvers. De viktigste artene hos kalkun er E.adenoides og E.meleagrimitis. 

Smittespredning  #

Koksidier er svært utbredt alle steder det finnes fjørfe. De har en direkte, men komplisert livssyklus med mange ulike stadier. Smitteoverføring er fekal-oralt, hvor inntak av infisert fôr, vann eller strø resulterer i infeksjon. Fuglene spiser sporulerte, infektive oocyster, som går gjennom flere utviklingstrinn i tarm som fører til en voldsom oppformering av usporulerte oocyster. Disse frigis med avføring, sporulerer i miljøet og blir infektive etter ca 24 timer, hvis det er riktig temperatur og fuktighet. Oocystene overlever lenge i miljøet og er veldig vanskelig å sanere bort.  

Kliniske tegn  #

Ulike Eimeria arter koloniserer ulike tarmsegementer og har ulik patogenitet. Koksidiose skaper lesjoner i tarmen pga destruksjon av epitelceller. En infeksjon kan være subklinisk eller med kliniske tegn, produksjonstap og dødelighet. Videre er koksidiose en viktig predisponerende faktor for nekrotiserende enteritt (lenke til NE).  

Koksidiene ødelegger tarmepitel og derfor er vanlige kliniske tegn blodig eller slimete diare, dehydrering, strittende fjørdrakt, utrivelige dyr som er apatiske, svake og sitter med nedtrukket hode. Tilvekst er ofte redusert og fuglene kan tape seg i vekt.  

Obduksjonsfunn  #

Fuglene som skal obduseres må være nylig avlivet for å få et representativt obduksjonsbilde. Det er viktig å undersøke på serosa- og mucosasiden. Obduksjonsfunnene varierer med art og smittenivå   

E. meleagrimitis er en vanlig Eimeria-art hos kalkun som er moderat til alvorlig patogen og kan gi petecchiale blødninger i hele tynntarm, men de alvorligste effektene sees i jejunum, som kan bli dilatert. 

E.adenoides er også vanlig og moderat til alvorlig patogen. Den koloniserer siste tredjedel av tarmen, inkludert blindtarmene hvor den kan danne osteaktige kjerner. Avføringen blir vandig, med slim og blodflekker 

Diagnostikk  #

Ulike Eimeria-arter har ulik oocyste-morfologi, som kan sees vha mikroskopi av tarmskrap. Dette, sammen med bestemmelse av hvilket tarmsegment som er affisert, brukes til diagnostisering av art. Molekylær teknologi kan også benyttes.  

Behandling  #

For kalkun foreligger det per 2026 ingen koksidiosevaksiner, men flere vaksiner er godkjent i USA. I de fleste andre land er det vanlig å bruke koksidostatika i fôret for å kontrollere sykdommen. Koksidostatika er klassifisert som et fôrtilsetningsstoff i EU, men som et antibiotikum i USA. Norsk kalkunnæring faset ut koksidostatika i 2022. Behandling er aktuelt etter bekreftet diagnose.