Eggleder- og eggstokkbetennelse hos verpehøner

Egglederbetennelse (salpingitt) er en ganske vanlig tilstand hos eggleggende høner. Tilstanden forekommer oftest rundt oppverping eller hos eldre høner. E.coli er ofte involvert.

På denne siden:

Vis meny

Hva er salpingitt? #

Infeksjon i eggleder (salpingitt) og/eller eggstokk (oophoritt) er relativt vanlig hos høner, på grunn den høye aktiviteten i disse organene. Spesielt tiden rundt oppverping og frem mot toppverp, og igjen på slutten av produksjonsperioden er sårbare faser, men kan oppstå tidligere og senere i livet også. Betennelsen skyldes bakterier som vandrer opp fra kloakken eller det kan være hematogen eller respiratorisk spredning av bakterier. Hakking rundt kloakken kan være en risikofaktor.

E.coli er ofte involvert ved en salpingitt og/eller en opphoritt. Dette er en Gram negative bakterie, som er til stede i tarmen hos alle friske fugler. Der gir den sjelden sykdom, men den kan føre til sykdom andre steder i kroppen. Bakterien finnes naturlig i avføring, i miljø og i støv.

Kliniske tegn #

Klinisk kan hønene fremstå slappe og med svullen og hard buk, men de kan også være uten kliniske tegn. Kronisk salpingitt er ikke et uvanlig funn hos selvdøde høner på slutten av produksjonsperioden.

Obduksjonsfunn #

Under obduksjon kan forandringene strekke seg fra små tegn i egglederen til sammenvoksinger så store at bukorganene fremstår som en stor masse. En kronisk egglederbetennelse kan ha form som et egg, og når den skjæres opp vil man se at den har en lagstruktur (bilde 1). Det er ikke helt uvanlig at dette kan affisere den rudimentære høyre eggleder også (bilde 2).

En salpingitt vil ofte henge sammen med en oophoritt (bilde3) og/eller en peritonitt. Ved en kraftig eller langvarig salpingitt kan plommene som frigis fra eggstokken daglig, havne i bukhulen i stedet for i egglederen. Disse vil til en viss grad absorberes, men kan også gi grobunn for en peritonitt. Eggeplommene vil blande seg med fibrin og gi gule, diffuse avleiringer i bukhulen (bilde 4 ). Fibrinprpduksjon er noe som er forbundet med Gram negative infeksjoner, siden disse har endotoksiner som gir en kraftig inflammatorisk prosess, som igjen fører til eksudat av plasma proteiner, inkludert fibrinogen, til serøse hulrom og overflater.

Alvorlig grad av kronisk salpingitt. Merk flere faste, gule masser av fibrin med en klassisk løkformet lagstruktur

Her sees en kronisk salpingitt i den rudimentære høyre eggleder. Det er ingen aktivitet i eggstokken. — Kronisk salpingitt i den rudimentære høyre eggleder. Det er ingen aktivitet i eggstokken.

aktiv oophoritt med fibin og regresjon av foliklene, som fremstår med avvikende fasong, størrelse og farge. Legg merke til det hemorrhagiske folliklene. — En aktiv oophoritt med fibin og regresjon av foliklene, som fremstår med avvikende fasong, størrelse og farge. Legg merke til de hemorrhagiske folliklene.

Oophoritt og peritonitt, legg merke til den store milten.

Diagnostis påvisning av coli-infeksjon #

Sykdomstegn hos fjørfe er ofte uspesifikke og mange sykdommer kan gi de samme kliniske tegnene. Derfor er man som regel avhengig av diagnostikk som obduksjon og annen prøvetaking for å stille en diagnose. Korrekt diagnose er nødvendig for å kunne håndtere sykdomsutbruddet på rett måte og for å kunne forebygge bedre til neste flokk. Ved mistanke om sykdom på grunn av E.coli, tas det prøver til bakteriologisk dyrkning fra indre organer, helst fra minst 5 høner med representativ klinikk. Eventuelt kan du sende inn hele dyr til obduksjon hos Veterinærinstituttet.

Forebygging og behandling av E.coli-infeksjon hos høner #

E.coli er en naturlig del av tarmfloraen til kyllinger og dermed vil bakterien alltid være tilstede i miljøet rundt dyrene. Med andre ord, dette er ikke en bakterie vi kan utrydde. Spesifikt fokus må ligge på optimalisering av stell og miljø, grundig vask av redematter, god luftkvalitet og god ernæring, samt rask fjerning av syke og/eller døde høner, for å redusere smittepresset i flokken.

E.coli-infeksjon hos fjørfe behandles ikke med antibiotika. Det er mange faglige grunner til dette, hvorav faren for resistensutvikling er et veldig viktig argument. Ved gjentagende problemer kan autogen vaksinering være et alternativ.