Godkjenning, distribusjon og rekvireringsregler for legemidler #

Som hovedregel skal godkjente legemidler med markedsføringstillatelse i Norge brukes når disse er tilgjengelige. Tilgangen på legemidler for fjørfe svært begrenset i Norge og det kan derfor være aktuelt søke om godkjenningsfritak for legemidler med markedsføringstillatelse i andre EU/EØS-land.

Økologisk produksjon av egg og slaktekylling reguleres av egne retningslinjer. Blant annet er tilbakeholdelsestidene etter bruk av legemidler lengre enn i konvensjonell produksjon (Sjekk debio.no for informasjon om regelverket).

Anbefalingene er basert på andre relevante terapianbefalinger, vitenskapelig dokumentasjon og på klinisk erfaring fra fjørfeveterinærer hos de ulike norske varemottakere.

Administrasjon av legemidler #

I kommersielle anlegg er individuell behandling vanligvis ikke praktisk mulig. Flokkbehandling av fjørfe gjennom å tilføre legemidlet via fôr eller vann er vanligst. I praksis, og for å hindre ytterligere spredning av sykdommen, er behandling av hele flokken hensiktsmessig. Ved behandlingsstart kan det være store individuelle forskjeller i i sykdomstegn , og de sykeste dyrene vil ofte ha nedsatt mat- og vanninntak. Disse bør da avlives eller behandles separat. Det er viktig å sikre at alle dyr får lik tilgang til ̊ legemidlet.

Administrasjon via drikkevannet #

Administrering av legemidler via drikkevannet foretrekkes. Behandlingen kan iverksettes raskt, og vanninntaket påvirkes mindre av sykdom enn forinntaket gjør. Det er viktig å lese og følge brukerrettledning og ta hensyn til følgende forhold:

God vannkvalitet. Forurenset vann kan påvirke opptaket av legemidler.
Sikre at legemidlet er helt oppløst med god omrøring både av stamløsning og ved tillaging av bruksløsningen som skal tilsettes drikkevannet.
Vannsystemet må rengjøres/desinfiseres mellom hvert innsett slik at biofilm i rørsystemet fjernes.
Vannsystemet må spyles grundig og tømmes før administrering av legemidlet for å sikre jevn konsentrasjon av legemiddel i vannet.
Konsentrasjonen av legemiddelet kan også bli ujevn om vanntrykket i drikkevannsanlegget varierer. Risiko for dette er størst ved lange drikkevannsrekker eller om det er belegninger i rørene. Kontroller at alle drikkevannsnipler fungerer.
Ny bruksløsning må blandes hver dag.
For å få korrekt konsentrasjon må flokkens biomasse og vannforbruk per tidsenhet beregnes, slik at kun medisinert drikkevann er tilgjengelig samtidig som dyrene sikres tilstrekkelig vann. Biomassen kan beregnes ved å veie et representativt utvalg av dyr. Vannforbruket beregnes mest korrekt dersom det er vannmåler i huset, men forbruket kan også estimeres med utgangspunkt i kjennskap til fjørfeart/type, alder og romtemperatur:
Slaktekyllinger drikker ganske jevnt i den tiden av døgnet som lyset er på.
Verpehøns drikker og spiser vanligvis 2/3 av dagsrasjonen i siste del av lysperioden. Avlsdyr med restriktiv fôring drikker mesteparten av vannet de første timene etter utfôring.
Det kan være en fordel å tørste dyrene (1-2 timer) før tilførsel av legemiddel for å sikre at alle dyr drikker når legemidlet administreres.

Administrasjon av legemidler i fôret #

Administrasjon av legemidler i fôret brukes sjelden i dag på grunn av følgende forhold:

Det kan være vanskelig å innlede behandling raskt nok. Fôrsiloen inneholder vanligvis mye ”normalfôr” som vanskeliggjør tilsetning av medisinfôr i riktige mengder.
I tillegg er det er relativt lang tilvirkningstid av medisinfôr i fôrfabrikkene.
Det er også økt risiko for legemiddelrester i slaktet fordi fôrspill i strøet kan spises under sulteperioden før slakting.
Syke dyr har nedsatt forinntak og det er vanskelig å beregne riktig mengde fôr som legemidlet skal blandes i.

Narasin er et ionofort antibiotika markedsført som fôrtilsetningsmiddel mot koksidiose (koksidiostatika). Dette ble inntil 2016 tilsatt alt konvensjonelt slaktekyllingfôr i Norge, men er nå utfaset. Det er fortsatt (2025) tilgjengelig fra de fleste fôrfirmaer for bruk i tilfeller med enteritt der koksidier kan være en medvirkende årsak (Nekrotiserende enteritt).

Administrasjon via injeksjon #

Endel legemidler, spesielt vaksiner, kan bare administreres ved injeksjon. Intramuskulær injeksjon gis lettest i brystmuskelen tykkeste del, lateralt for kjølbeinet. Hvis man injiserer for langt bak på kroppen kan man treffe indre organer, særlig leveren og forårsake blødninger. Det kan også injiseres i låret ovenfor hasen, men dette er vanskeligere. Subkutan injeksjon gis på halsens overside nær halsens basis ved at huden løftes fra underliggende vev og kanylen rettes kaudalt (mot halsens basis). Om injeksjonen gis for nær hodet kan det lede til smertefull hevelse rundt øyne og under nebb, samt at absorpsjon av legemiddelet kan forsinkes.
Noen vaksiner kan også gis som in-ovo vaksinasjon på klekkeriet, som spray, i drikkevannet eller i huden ved albueleddet (Wing web injeksjon).

Andre administrasjonsmåter #

For å oppnå god lokal immunitet i luftveienes slimhinner administreres enkelte vaksiner som spray/aerosol. For å få tilstrekkelig immunrespons og unngå bivirkninger er det viktig at vaksinen administreres jevnt til alle dyrene. Valg av dyse og trykk styrer dråpestørrelsen. For store dråper kan føre til at vaksinen ikke kommer langt nok ned i luftveiene og gi dårligere immunitet. For små dråper kan føre til at vaksinen kommer for langt ned i luftveiene og gi økt fare for bivirkninger.
Visse vaksiner (mot koksidose for eksempel) gis som store dråper som legger seg på fjørdrakten og som dyrene så får i seg via nebbet..

Temperatur, luftbevegelse og relativ luftfuktighet i rommet påvirker dråpestørrelsen i sprayen/aerosolen og man bør derfor redusere ventilasjonen og dempe lyset ved vaksinasjon i dyrerom. Vaksinen kan spres gjennom ventilasjon til nærliggende rom/hus. Enkelte vaksiner kan også administreres okulært (øyedråper) eller nasalt (i neseborene).

Rapportering av legemiddelforbruk #

Forskrift om melding av opplysninger om utleverte og brukte legemidler til dyr angir krav om innrapportering av legemiddelbruk til fjørfe for alle reseptpliktige legemidler som veterinæren får utlevert og deretter bruker. Rapportering til Veterinært legemiddelregister (VetReg) skjer via Mattilsynets skjematjenester, Dyrehelseportalen eller et veterinært elektronisk journalprogram. De to sistnevnte vidererapporterer til VetReg automatisk. Mattilsynet har publisert en brukerveiledning (19) på datarapportering. Der står det blant annet presisert at det er total mengde legemiddel som skal registreres. Det vil si for eksempel antall milliliter eller liter av en væske (for eksempel til injeksjon) eller antall gram eller kilogram av et pulver (for eksempel til oral oppløsning).

Diagnostikk og administrasjon av legemidler til fjørfe

På denne siden: